Hvilken rolle har egentlig media i demokratiet Norge? Er media til for å underholde oss normen, eller har media en større betydning enn det vi skulle tro? Når vi er inne på saken, hva er egentlig et demokrati? Vi hører det blir slengt rundt oss vær dag, men hva er det egentlig?
- Demokrati
Ordet demokrati kommer fra gresk demos-folk og kratos-makt og betyr ganske enkelt at folket har makten. Vi har også flere typer for demokrati, vi har direkte demokrati der hvor folket direkte kan fatte beslutninger uten å være en del av et representativt styresett, dette er da et litt tungvint system da det kreves folkeavstemninger for alle saker, og folket må stadig informeres om hva de skal stemmes over, en mer vanlig form for demokrati er representativt demokrati der hvor folket velger ut en mindre gruppe til å ta avgjørelser for seg. Representativt demokrati er den vanligste formen for demokrati og vi finner den i Norge og de fleste vestlige land.
I Norge så er styringsmakten fordelt på tre institusjoner: Stortinget - den lovgivende makten, her blir lovene bestemt f. eks at alle sammen har rett til 13 års skolegang. Regjeringen – den utøvede makten, de skal sørge for at beslutningene som skjer i stortinget har bli gjennomført f. eks fordeler de ut penger til kommuner og fylker som har det praktiske ansvaret for skolene.
Domstolen – den dømmende makten, de avgjør i retten om lovene har blitt fulgt eller ikke. For at et demokrati skal fungere er det viktig at maktfordelingsprinsippet blir fulgt, slikt at makten blir fordelt og ikke en institusjon blir sittende på all makten.
Det som er faren ved et demokrati er flertallstyranni, dvs. at minoriteter blir overkjørt av flertallet, i Norge er dette et veldig vanlig problem siden landet er så langt og vi har en blanding av forskjellige minoriteter. Et eksempel på dette er jo strømmastene som skulle plasseres i hardanger. De som ikke bor der vil jo ikke helt se problemet de tenker jo mer “mer strøm er bedre” dette er ikke helt tankegangen for de som faktisk bor der, men siden de er i mindretall i forhold til de som ikke bor der så har de vanskelig for å bli hørt. Det er her media kommer inn i bildet, de greier det som minoriteten ikke greier selv, å bli hørt. Media har en unik rolle her i Norge. I motsetting til mange andre land så kan ikke norske medier bli eid av en person. I USA kan en person sitte på mange aviser og dermed så fremmer de kun hans syn, men i Norge kan ikke det skje siden det er forbudt ved lov å eie hele aviser alene.
I Norge så fungerer media som en vaktbikkje for demokratiet, de sørger for at alle i samfunnet har en sjanse til å bli hørt, de passer også på at de som sitter på makten ikke misbruker makten som blir tildelt. For at dette skal være mulig så må mediene være uavhengige og kritiske, de gjør samfunnet en tjeneste ved å kritisere samfunnsforholdene, dette gjør at de får kildevern (retten til å beskytte sine kilder fra offentligheten) utvidet ytringsfrihet og tilgang til nesten alle offentlige dokumenter. Det blir mediene som holder folket oppdatert, fordi det ikke er alle sammen som har interesse eller vet hvordan man skal finne frem til offentlige dokumenter. Hvordan skal folket vite om politikerne er noe særlig viss ingen kan informere oss om hva som foregår? Uten mediene ville det kun vært et fåtall som hadde vist om hva som foregikk i Norges land, og dermed ville hele demokratiet vært meningsløst da ingen kan passe på at maktfordelingen er der, eller at politikerne gjør jobben sin.
I Norge har pressen ytringsfrihet, og det er helt klart nødvendig for at de skulle opprettholde sin rolle som fjerdestatsmakt, men det som er diskutabelt er hvor langt kan ytringsfriheten strekke seg? Vi har eksemplet med Muhammed karikaturene, er det en del av ytringsfriheten, eller var det unødvendig overtramp? Men hva skjer viss mediene blir redde for å kritisere noe eller noen fordi det kan bli bråk? Viss ikke mediene kan være stemmen som roper i ødemarken hvem skal da gjøre det? Det er viktig for medienes rolle som vaktbikkje at de har ytringsfrihet. Media skal være folkets stemme slik at de kan bli hørt, men viss mediene mister sin ytringsfrihet så forsvinner demokratiet og vi blir et sensurert samfunn der kun det som er godkjent blir fremlagt og resten blir sensurert, vi kan da ikke lenger stole på at det avisene sier er sant. Selv om avisene selv velger hvordan de vil vinkle en sak, så prøver de å være objektive og fremme sannheten. Vi forventer at avisene har gjort “research” og at de er pålitelige kilder. Men i samfunn uten ytringsfrihet og sensur, som Kina kan man ikke lenger stole på avisene, det blir propaganda, man skjuler hele eller deler av sannheten for folket, og mater dem med en av side av saken. Folk som kritiserer staten blir sensurert eller låst bort, og man får en informasjonskløft mellom de som lever utenfor sensuren og de som bor i den, de som bor i sensuren blir fôret “sannheter” om en realitet som ikke eksisterer.
Hvordan kan man ha et demokrati når staten bevisst prøver å hindre folket i å få tak i informasjon, som et representativt demokrati i bunn og grunn bygger på? Uten informasjon hvordan skal vi vite hvem vi skal stemme på? Uten informasjon hvordan skal vi vite som politikerne opprettholder maktbalansen og holder sine løfter? Nei, selv om man kan gå for langt i enkelte saker, og man kan risikere å støte noen samfunnsgrupper så er helt klart ytringsfriheten en fundamental faktor for at demokratiet skal fungere. Mediene må være i stand til å kritisere samfunnsforhold viss de ikke er akseptable, de må være i stand til å kritisere politikerne viss de misbruker makten de har blitt tildelt. Mediene må være i stand til å være røsten for minoriteten slik at de ikke blir offer for flertallstyranni.
