Informasjonskløft

Som en borger i Norge så blir du omringet av informasjon, uansett hvor du befinner deg så har du informasjon. Mobilen, radio, tv, internett, sansene dine, andre mennesker, alle disse tingene har et potensial til å sende og motta informasjon. Mobilen kan du ring og sende sms med, i tilegg kan du komme deg på nett med den, med radio kan du høre på nyheter osv. Mange som bor i Norge i dag innser ikke at selv om vi bor i et relativt moderne samfunn så har vi fremdeles skiller i hvordan vi fanger informasjon, vi kaller dette fenomenet for informasjonskløft. Når ungdommer hører utrykket informasjonskløft tenker de kanskje at dette kun angår u-land, at slikt kan jo ikke forekomme i et så morderne og rikt land som Norge, hvor alle har masse penger og tilgang på tv, data og internett. Dette er på det beste en halvsannhet for sannheten er at informasjonskløft forekommer selv i Norges land. informasjonskløft er ikke noe mer magisk enn en skille i tilgang på informasjon, viss en ser på informasjonskløft fra den vinkelen og tenker litt utenfor sin egen boks innser man at informasjonskløft skjer overalt, innad i vennegjengen, klassen, familien jobben osv.  Viss en skulle unngå informasjonskløft så kreves det at alle kan alt, og det er jo selvsagt helt urealistisk. Informasjonskløft kommer ikke bare på mangel på tilgang på informasjon, men den dukker hver gang noen kan noe du ikke kan, og det være jobb, utdannelse, hobby osv. En som kan spille et instrument sitter da på informasjon som den som ikke gjør det ikke har, og dermed blir det en informasjonskløft mellom den som kan spille og den som ikke kan det. Sånne små og store ting dukker opp overalt. En venn av deg er kanskje spesielt interessert i historie og kan dermed en hel del du ikke kan, dermed blir det en kløft mellom informasjonen du har og det han har. Mens du igjen kan kanskje demontere og montere en pc raskere enn han skifter undertøy, nok et skille i informasjon som ikke kommer av noe annet enn forskjellige interesserer. 

Det skal som oftest ikke mye til før en oppdager at du kan noe den andre ikke kan og motsatt. 

Det som også er viktig er at informasjonskløft ikke bare er en skille i teoretisk kunnskap, men også erfaring, det er en informasjonskløft mellom en som akkurat har fått lappen og en som har kjørt bil i 40år, selv om den ferske 18 åringen har bestått teoriprøven og oppkjøring så kommer han til kort når han møter på han som har kjørt i 40år, og hva er det som er skille i dette tilfelle? Jo det er erfaringen, alle ferske sjåfører er elendige til å kjøre fikk jeg høre på kjøreskolen, hvorfor var det slik når de mente vi var klare for å ta lappen? Jo fordi vi mangler erfaring, men etter hvert som tida går og erfaringen kommer blir en bedre og bedre til å kjøre, men man klarer ikke å ta igjen 40år med erfaring før man selv har kjørt i 40år, men da igjen vil jo han som i utgangspunktet hadde 40år med erfaring ha 80år med erfaring så man kommer til kort uansett. Samfunnet er bygget opp slik at en ikke er nødt til å finne opp hjulet på nytt hver dag. Vi sitter alle på informasjon som er unik i forhold til vennegjengen vi oppholder oss i, hjemmet, skolen, jobb osv. ved at vi kan dele den informasjonen vi har med andre gjør at samfunnet kan gå rundt uten at alle må kunne alt til en hver tid. En ny form for informasjonskløft som har dukket opp i nyere tid kalles digitale skiller, dette er ganske enkelt et skille i informasjon når det kommer til digitale midler. Dette gjelder stort sett den eldre generasjonen som har det vanskelig å tilpasse seg den nye teknologien som kommer, men det gjelder selvsagt ikke bare eldre, jeg kjenner noen ungdommer som rett og slett ikke har interesse for digitale midler, og det fører da til at de så vidt greier å skru på pcen. Disse er da i undertall i forhold til de andre ungdommene, akkurat som det er noen ungdommer som er amatører på pcer, finnes det eldre som er racer på det.

Men det er noe som øker informasjonskløftene i Norge i dag? Absolutt! I dag skal alt digitaliseres, dette fører til at folk som ikke er vandt til å bruke pc for å levere selvangivelse, søke jobb og slikt, plutselig havner i en kløft hvor de føler at de ikke får vite noen ting lenger, alt skjer i en verden man ikke er kjent i. i tillegg forsvinner bibliotekene fra landet fordi ”alle” kan finne informasjon på nettet, de som da ikke vet hvordan man bruker internett får det nå enda vanskeligere med å skaffe seg informasjon. En annen faktor er slett at utviklingen av teknologi skjer for fort til at alle greier å henge med. Da jeg var ung hadde vi ikke pc, internett og mobilen blant yngre hadde så vidt blitt akseptert. Skulle vi finne på noe måtte vi avtale på skolen, eller gå til hverandre. Når internettet begynte å bli vanlig i hjemmet hadde vi vanvittige 56kbps en kunne sette vg.no til å laste også ta seg en lur og kanskje det var ferdig når en våkna. Jeg ble ikke ordentlig proff på date før jeg begynte på videregående, og det er ikke så fryktelig lenge siden jeg skaffet meg facebook, også ser vi på min 8 år yngre søster, hun har mobil, bruker pc aktivt, har facebook, og hun har en bedre forståelse av hvordan altiboksen fungerer enn det jeg har. Faren min er data ingeniør og har holdt på med pc og slikt teknologi fra lenge før jeg var påtenkt, men selv han greier ikke å henge med den teknologiske utviklingen og jeg må tre inn viss mobilen ikke skulle vise godvilje.

Så for å oppsummere, informasjonskløft er ikke noe som bare finnes i u-land det finnes overalt og er egentlig bare en skille mellom informasjon fra en person til en annen. I dag har et nytt fenomen vi kaller digitale skiller oppstått, og dette er da en informasjonskløft som inngår under digitale midler. Informasjonskløfter kan fremdeles øke i dag selv om vi lever i det 21. århundre. All informasjonen digitaliseres, biblioteker legges ned, og den raske teknologiske utviklingen gjør at folk har problemet med å henge med       

Media og demokratiet

Hvilken rolle har egentlig media i demokratiet Norge? Er media til for å underholde oss normen, eller har media en større betydning enn det vi skulle tro? Når vi er inne på saken, hva er egentlig et demokrati? Vi hører det blir slengt rundt oss vær dag, men hva er det egentlig?

- Demokrati

Ordet demokrati kommer fra gresk demos-folk og kratos-makt og betyr ganske enkelt at folket har makten. Vi har også flere typer for demokrati, vi har direkte demokrati der hvor folket direkte kan fatte beslutninger uten å være en del av et representativt styresett, dette er da et litt tungvint system da det kreves folkeavstemninger for alle saker, og folket må stadig informeres om hva de skal stemmes over, en mer vanlig form for demokrati er representativt demokrati der hvor folket velger ut en mindre gruppe til å ta avgjørelser for seg. Representativt demokrati er den vanligste formen for demokrati og vi finner den i Norge og de fleste vestlige land.

I Norge så er styringsmakten fordelt på tre institusjoner: Stortinget - den lovgivende makten, her blir lovene bestemt f. eks at alle sammen har rett til 13 års skolegang. Regjeringen – den utøvede makten, de skal sørge for at beslutningene som skjer i stortinget har bli gjennomført f. eks fordeler de ut penger til kommuner og fylker som har det praktiske ansvaret for skolene.

Domstolen – den dømmende makten, de avgjør i retten om lovene har blitt fulgt eller ikke. For at et demokrati skal fungere er det viktig at maktfordelingsprinsippet blir fulgt, slikt at makten blir fordelt og ikke en institusjon blir sittende på all makten.

Det som er faren ved et demokrati er flertallstyranni, dvs. at minoriteter blir overkjørt av flertallet, i Norge er dette et veldig vanlig problem siden landet er så langt og vi har en blanding av forskjellige minoriteter. Et eksempel på dette er jo strømmastene som skulle plasseres i hardanger. De som ikke bor der vil jo ikke helt se problemet de tenker jo mer “mer strøm er bedre” dette er ikke helt tankegangen for de som faktisk bor der, men siden de er i mindretall i forhold til de som ikke bor der så har de vanskelig for å bli hørt. Det er her media kommer inn i bildet, de greier det som minoriteten ikke greier selv, å bli hørt. Media har en unik rolle her i Norge. I motsetting til mange andre land så kan ikke norske medier bli eid av en person. I USA kan en person sitte på mange aviser og dermed så fremmer de kun hans syn, men i Norge kan ikke det skje siden det er forbudt ved lov å eie hele aviser alene.

I Norge så fungerer media som en vaktbikkje for demokratiet, de sørger for at alle i samfunnet har en sjanse til å bli hørt, de passer også på at de som sitter på makten ikke misbruker makten som blir tildelt. For at dette skal være mulig så må mediene være uavhengige og kritiske, de gjør samfunnet en tjeneste ved å kritisere samfunnsforholdene, dette gjør at de får kildevern (retten til å beskytte sine kilder fra offentligheten) utvidet ytringsfrihet og tilgang til nesten alle offentlige dokumenter. Det blir mediene som holder folket oppdatert, fordi det ikke er alle sammen som har interesse eller vet hvordan man skal finne frem til offentlige dokumenter. Hvordan skal folket vite om politikerne er noe særlig viss ingen kan informere oss om hva som foregår? Uten mediene ville det kun vært et fåtall som hadde vist om hva som foregikk i Norges land, og dermed ville hele demokratiet vært meningsløst da ingen kan passe på at maktfordelingen er der, eller at politikerne gjør jobben sin.

I Norge har pressen ytringsfrihet, og det er helt klart nødvendig for at de skulle opprettholde sin rolle som fjerdestatsmakt, men det som er diskutabelt er hvor langt kan ytringsfriheten strekke seg? Vi har eksemplet med Muhammed karikaturene, er det en del av ytringsfriheten, eller var det unødvendig overtramp? Men hva skjer viss mediene blir redde for å kritisere noe eller noen fordi det kan bli bråk? Viss ikke mediene kan være stemmen som roper i ødemarken hvem skal da gjøre det? Det er viktig for medienes rolle som vaktbikkje at de har ytringsfrihet. Media skal være folkets stemme slik at de kan bli hørt, men viss mediene mister sin ytringsfrihet så forsvinner demokratiet og vi blir et sensurert samfunn der kun det som er godkjent blir fremlagt og resten blir sensurert, vi kan da ikke lenger stole på at det avisene sier er sant. Selv om avisene selv velger hvordan de vil vinkle en sak, så prøver de å være objektive og fremme sannheten. Vi forventer at avisene har gjort “research” og at de er pålitelige kilder. Men i samfunn uten ytringsfrihet og sensur, som Kina kan man ikke lenger stole på avisene, det blir propaganda, man skjuler hele eller deler av sannheten for folket, og mater dem med en av side av saken. Folk som kritiserer staten blir sensurert eller låst bort, og man får en informasjonskløft mellom de som lever utenfor sensuren og de som bor i den, de som bor i sensuren blir fôret “sannheter” om en realitet som ikke eksisterer.

Hvordan kan man ha et demokrati når staten bevisst prøver å hindre folket i å få tak i informasjon, som et representativt demokrati i bunn og grunn bygger på? Uten informasjon hvordan skal vi vite hvem vi skal stemme på? Uten informasjon hvordan skal vi vite som politikerne opprettholder maktbalansen og holder sine løfter? Nei, selv om man kan gå for langt i enkelte saker, og man kan risikere å støte noen samfunnsgrupper så er helt klart ytringsfriheten en fundamental faktor for at demokratiet skal fungere. Mediene må være i stand til å kritisere samfunnsforhold viss de ikke er akseptable, de må være i stand til å kritisere politikerne viss de misbruker makten de har blitt tildelt. Mediene må være i stand til å være røsten for minoriteten slik at de ikke blir offer for flertallstyranni.  

Barnebloggere

Viss jeg hadde vært norsklærer ville jeg sagt at vi har gått fra ny-modernismen til bloggismens tidsalder. blogger er populært som aldri før, vi vier hele vårt liv til å lese om andres liv (Isn't that convenient) stadig flere hopper på denne bølgen av bloggisme og håper at de også en vakker dag vil bli et idol for folk som ikke har noe mer fornuftig å gjøre enn og lese om andre sine liv.

For å være litt seriøs, som en følge at flere og flere hopper på denne blogg bølgen er det stadig flere og flere unge som hopper på denne bølgen og det er da ting begynner og bli skummelt. Jeg mener ikke at det er skummel fordi du plutselig innser hvor lett og simpel tankegangen til disse folka er, men fordi du plutselig ser hvor onde mennesket plutselig kan være. Jeg nevnte i et annet innlegg at kosekvens tekning ikke er helt utvikliget før en blir noe og tjue (det er noe lavere for jenter) Hvem leser bloggen til en ti åring? jo andre tiåringer, og tiåringer er fulle av ondskap. Jeg husker når jeg var liten hvor slemme disse barna kunne være, men det "positive" var at det på en måte kun var begrenset til skolegården fordi du måtte jo de aldri ellers, rett før jeg gikk ut av barneskolen begynte mobbing på sms og bli et problem så nå kunne du bli mobbet utenom skolens tider, men det var på en måte fremdeles begrenset til skolen du gikk på.

men nå er vi i 2011 barn lærer seg og sende sms og surfe på nettet før de lærer seg og gå omtrent, og nå er ikke mobbinga begrenset til skolegården i den lille plassen er bor på, men nå er den begrenset til internett (som ikke er begrenset i det hele tatt) Er det noen på skolen du ikke liker, sleng bilde ut på en blogg når du snakker dritt om personen og plutselig har du 100vis av mobbere og ikke fem stykk, du kan slenge ut nummeret til personen og plutselig har du mange 100 mennesker som sender deg hat sms.
men hva kan en gjøre for å hindre at sånt skjer? utenom å låse barna i kjelleren til de er 20? Lær de opp, gi dem informasjon, lær dem nettetikk. Følg med på hva de holder på med, og gi dem sin egen private pc som de kun har på rommet sitt er kanskje ikke et sjakk trekk, en pc i stua eller no hvor en lettere kan følge med på hva holder på med. Men dete er kun en liten start, i dagens samfunn så kommer en seg online hvor som helst, man trenger ikke lenger en pc for å legge ut bilder og slikt på nettet, man kommer langt med en iPhone f.eks, så neste steg er jo nettstedene selv, facebook har en aldersgrense på 13år, men den er jo enkel å forbigå de har jo ikke middler til å sjekke om det faktisk stemmer, men jeg personlig men er 13 år er litt i det yngste laget, min søster på 12 år fikk akkurat facebook, og jeg er ikke akkurat helt happy for det, når en er så ung så har man ikke helt forstått hvordan verden roterer og det skal ikke mye til før noe spinner ut av kontroll og skaden er skjedd. En ting disse sidene kan innføre er kontroll av innlegg og kommentarer, blogginnleggene må godkjennes og kommentarene til innlegget må godkjennes, dette igjen er vanskelig fordi dette krever mye arbeid, det blir utrolig subjektivt, også kan det være vanskellig og dømme ting når du ikke ser konteksten av ting. Man kan også bli strengere og slå ned på slike saker hardere og gi strengere straffer, men hva med folk som er under den kriminelle lavalder? Hva kan man gjøre med de? Jeg er ikke for at vi skal begynne med barnefengsler igjen, og jeg tror ikke at barnevernet kommer inn og tar seg av de ville gjort ting noe bedre. Jeg tror nok at viss en hadde blitt flinkere til å undervise om dette på skolen så ville det ha hjulpet mye, ikke bare at bør være snill og grei på nettet sånn for moro skyld, men at det faktisk er blodig alvor at dette kan få ordentlige kraftige kosekvenser, en tenker kanskje at det er "common sense" hvordan en skal oppføre seg på nettet, men common sense er ikke så common som det kanskje skulle tilsi. Det er ikke bare unge som kan dra streken litt langt, jeg sitter ofte på online forum og det har seg at voksne menn driver og oppfører seg som idioter på nettet. Vi behandler nettet som en abstrakt greie uten ordentlige kosekvenser fordi det er tross alt på internett, men kosekvensene på nettet er veldig ekte, det som skjer der kan få store ringvirkninger i det virkelige liv.

Men hva kan vi gjøre for å unngå situasjoner som med denne unge jenta? Vi må bli bedre på å opplyse, ikke bare foreldre men skolen også, det er ikke sikkert foreldrene har peil, og som oftest er det barna som har peiling på hvordan "den boksen" fungerer, opplys dem kosekvensene som kan følge og ikke bare den hver snill og grei holdningen, i større skala så må man pushe på disse nettsidene slik at de ikke oppfordrer til slik oppførsel at man har en viss kvalitet kontroll som skal forhindre at man trakaserer hverandre på nettet. På de fleste seriøse online forum har man moderatorer som sjekker om postene der følger rettningslinjene til forumet, viss de finner ting som ikke gjør det blir det slettet med engang, de har t.o.m en rapporter funksjon slik at viss en ser ulovlige ting kan man rapportere det og få det fjerna, blogger burde få en slik funksjon at de har folk som går og kvalitet sjekker bloggene, og da sletter ting som går i strid med rettningslinjene

Death to violent things!!

http://www.fom.no/sider/tekst.asp?side=598
Er mediavold en sak som vi bør få panikk over? Jeg personelig mener nei, blir man påvirket av media? Såklart! I år 2011 må man bo i en hule for å ikke bli påvirket av media, det du ser på tv, internett, reklame påvirker ditt syn på verden, det er en sannhet at media har gitt verden et unaturlig syn på jenter og gutter og at mange da sliter pga dette. Men hvordan overfører media vold? Er det slik at media vold gjør en mer voldelig? Folk har mange meninger om dette, noen mener at viss et barn ser noe voldelig er det dumt til å bli en drapsmann, mens andre mener en bare har godt av det fordi det bare herder enn, men hva er egentlig casen? Jeg er da tidligere gamer og jeg har da vært borti mye av dette når det gjelder spill, jeg husker da jeg på min 16 års dag ønsket meg battlefield 2142, dette spillet hadde 16års anbefallt aldersgrense, men mine foreldre gikk i taket. De var overbevisst av media at dette spillet ville gjøre meg til ondskapen selv. Jeg skrev da et innlegg på et forum jeg pleide og henge på for å høre dems mening om saken, og etter hvert som flere og flere argumerte mot at spill dreper enn ble mine foreldre tilslutt overbevist at jeg ikke ville bli en kaldblodig morder og jeg fikk bf2142 til min 16 års dag. Fire år, tre mord og fem fengelsopphold senere hva har jeg og si om saken? (dette var da en spøk) Jeg har fremdeles tilgode til å slå ned noen, drepe noen, rane noen, stjele bil, gå amok med våpen. Det var solgt 17 milioner kopier av GTAIV juni 2010 hvor mange av disse er nå masse mordere eller kriminelle? meget meget få, og de få som er det er sikkert det av andre grunner enn pga et spill, og merk 17 milioner kopier det er kun et spill, viss en skulle ta alle spill som inneholdt vold så ville betydelig mange flere milioner spill som har blitt solgt, men hvor mange av disse spillerne mellom 12-25år er kriminelle? svært svært få, og de har da mest sannsynlig andre ting som trigger dette
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/6/6b/Ncsucr2.gif
Der ser man en graf over voldelige kriminelle handliger i USA og den har minket bekraktelig, mens vold i media har økt bekratelig viss mediavold var en reel sannhet burde denne grafen flydd i taket. Men som vi vet er media sinnsykt flinke til å ta problemer ved bladene på et tree og ikke rota.

Men så ser vi saker som dette
http://www.dailymail.co.uk/news/article-316491/Teenager-gets-life-Manhunt-murder.html
Dette er utrolig trist hva får en person til å ta livet av sin venn?  Foreldrene gir skylda på pc spillet "manhunt" som gir en poeng etter hvor brutalt og voldelig drapet er. Men motsier jeg ikke meg selv nå? for fire linjer siden sier jeg at mediavold ikke er farlig, også pluteselig linker jeg til en sak hvor en gutt helt tydelig ble insperert av dette pc spillet til å ta livet av sin venn. Svaret mitt til dette er njaaaaa ...
Det at mediavold ikke er noe og bekyrme seg over er gitt en viktig ting, at du er mentalt oppegående. Er du mental "frisk" så ville du aldri finne på å ta livet av din venn, men viss du er mentalt ustabil så vil denne veggen som skiller mellom virkelighet og fantasi forsvinne og alt går i en grøt. Samme skjer med folk som misbruker narkotika etter hvert vet du ikke hva som er ekte og hva som er tull, men hvem sin skyld er det i denne saken? Jeg virker kanskje litt skarp, men jeg mener at er det de foresatte sitt ansvar. De foresatte har ansvaret for sine egne barn, selvfølgelig kan en ikke få med meg seg alt av ting ungen finner på, men når ungen tydelig var besatt av dette spillet og foreldrene ikke gjør noe med det, så er det ikke ungen som er problemet viss du forstår meg rett, men foreldrene sin feil. Jeg har hørt så ufattelige mange fortelle om foreldre som valser inn i butikken kjøper et 18+ spill til sin unge på 10 år fordi "han maser sånn" også valser de ut, og når da ungen finner på noe rart så gir foreldrene skylda til spillet, selvfølgelig gjør de det. FÅ HODET UT AV SANDEN FOLKENS!!! Du som forelder har ansvar for ditt eget barn, viss du velger og la tv, internett og spill oppdra ungen så for pokker ikke kom og klag etterpå. Når ting er 18 års aldersgrene så gjett hva, de egner seg for de som ER 18 år og ikke de som syter og klager over at alle de andre ungene får jo lov. For du skjønner det er en fin ting som heter kosekvens tekning som ikke er fullt utviklet før en nærmer seg par og tjue, barn blir så utrolig lett påvirket av ting, og har ikke alltid evne til og tenke kosekvens av sine handliger. Det er derfor en bør passe på at ungene ser på ting som passer til ens alder, selv om det kanskje blir litt gråting. Sjekk aldersmerkning på filmer og spill, spør personalet i butikken om de mener spillet egner seg til ungen.

Mediavold er ikke noe og få panikk over det er svært svært få tilfeller hvor folk gjør ting på inspirasjon av vold i media, og mye av dette kunne vært unngått om folk hadde vært litt obs istendenfor og bare gi ungen alt det han/hun peker på 

reality! eller "reality?"

Webster definerer reality som: a real event, entity, or state of affairs, nå som vi har definert reality, er realityseriene vi ser på tv ekte? er det fakta, fiksjon, eller faksjon? Men før vi slakter grisen er det noe vi må spørre oss selv er virkelighet absolutt eller relativt? Må vi som individ bestemme hva som er virkelig eller ikke? Viss vi holder denne tanken i hodet, og fører dette over til realityseriene vi ser på tv. Produsentene sier at dette er ekte, de sier det du ser på tven er virkelig. Men egentlig er reality serierene manipulert, er ikke alltid du fanger det, men produsentene ønsker å tjene penger på dette, de ønsker å lage et show folk vil følge med på, og hva er det mennesker elsker? konkuranser, drama, intriger. Produsentene lager illusjonen at dette er virkelig, men hva er det de gjør forå manipulere virkeligheten?
Nr 1 den kunstige settingen de setter menneskene inn i, som f.eks big brother eller paradise, de setter opp et kunstig miljø de plasserer menneskene inn

Nr 2 Menneskene de velger, viss du ønsker fred i hjemmet, så er en hund og katt ikke alltid det lureste, samme med mennesker, viss du setter enkelte personligheter i samme rom ber du om bråk

Nr 3 Konkuranse, en kamp for tilværelsen gjør ting med mennesker som de egentlig ikke ville gjort, de danner allianser, saborterer, lyver, dolker folk i ryggen for å bli nr 1, dette skaper drama som mennesker bare elsker

Nr 4 Produsentene ønsker å tjene penger, de gjør hva de må for å lage underholder, om det betyr å tøye litt på reglene for å bildene de vil ha, så gjør de det, de ønsker at paret skal kysse ved solnedgangen, de driter i om det var planen eller ikke, viss de vil ha bildet, får de det.

dette er bare noen punkter som er med på å manipulere virkeligheten i reality, menneskene er ekte ja, det de gjør er ekte, drama er ekte, men oppførselen er fremprovosert, enten ved milljø, andre personer eller konkuranse, de ønsker å grave frem de fæle i mennesker å få underholde publikum, viss de møter disse personene i det virkelige liv, så ville de oppført helt anderledes. Jeg vil da si at reality er en faksjon, det inneholder en del virkelighet, men det er mange elementer som er med på å manipulere den

This is me

Nå har jeg jobbet en 2 ukers tid, med lite prosjekt hvor jeg skal vise hvem er jeg for min japanske venn, jeg ser nå i ettertid, at det ble mer en generell fortelle verden hvem jeg er, enn fortelle min venn hvem jeg er.
Jeg elsker humor, så jeg prøvde og lage en litt humoristisk åpning hvor jeg mister kameraet i bakken.
Jeg prøvde å kjøre en videodagbok stil, men jeg finner fort ut at jeg har ikke ord for å fortelle hvem jeg, men jeg kan vise det. Det synes jeg at jeg fikk til veldig bra, det negative er at kameraet er er lav kvalitet så bilde ble veldig mørkt. jeg valgte sangen "this is your life" av switchfoot, fordi jeg synes det er en veldig sann sang, alle i klassen har nå jobbet med å vise frem livet sitt, når man da setter seg ned og ser igjennom livet sitt, er det den man ønsker å være? Jeg synes det er viktig å gi livet mening, og jeg prøver i videoen og vise hva jeg fyller livet mitt med. Jeg synes jeg har fått dette til veldig bra, jeg har representert alle aspektene ved mitt liv om jeg synes er viktig, venner, familie, musikk, data, foto og bilderedigering.

Jeg skulle ønske jeg hadde litt flere bilder av meg i sosial sammenheng, men det hadde jeg ikke tilgang til under prosjektet, så det får så være, skulle også ønske at jeg hadde flere bilder av meg sammen med familien, men det får så være, til neste gang skulle jeg kanskje vudert å skanne bilder fra fotoalbumet, ellers så er det ikke noe mer å peke på en versjonen av sangen jeg har brukt, pga noe tullete youtube regler så kan ikke studioversjonen av den sangen vises i Norge, jeg måtte da bruke en live variant som jeg ikke synes er like bra, men det er ikke jeg kan gjøre med det.

hvorfor er Melkesjokolade og Grandiosa typisk norsk?

Typisk norsk!... eller?

 



Spør man en helt tilfeldig person som på gata om hva som er typisk norsk så får du garantert mange svar som: elg, troll, Freia Melkesjokolade, brunost, 17. mai toget, ostehøvelen, bindersen, bunaden, Grandiosa, deathmetal, janteloven og egentlig er det bare fantasien som setter grenser, men det jeg lyst til å reflektere over i dag er hvorfor er akkurat Freia Melkesjokolade og Gradiosa typisk norsk og hvordan har det blitt sånn? Har de ikke sjokolade eller pizza ute i den store verden? Joda sjokolade og pizza finnes det ute i verden, MEN melkesjokoladen kan INGEN ta fra oss, den er jo så typisk norsk at det er til å begynne å grine av sier du, vel det jo sant at akkurat Freia Melkesjokolade er vanskelig å få i utlandet, men melkesjokolade er jo ikke noe norsk, faktisk er hele konseptet melkesjokolade en sveitsisk oppfinnelse, oppfunnet av Daniel Peter en sveitsisk sjokolade maker. http://www.nestle.com/Brands/ChocolateConfectionery/MilkChocolate.htm

 Så det betyr egentlig at den typisk norske sjokoladen er typisk Sveits?! Når en spør folk ute i verden hva slags sjokolade som liksom er den typen av høyest kvalitet så blir jo den sveitsiske sjokoladen stadig vekk dratt frem men i Norge er det Melkesjokoladen som briljerer. Hva er det som gjør at vi trekker denne sjokoladen så nært til vårt hjerte? Er det fordi den er produsert i Norge og at man nesten ikke får tak i Freia Melkesjokolade utenfor Norge, kan det være grunnen? Sjokoladen har vært på norsk jord i 115år, Freia er lokalisert kun til Norge (selv om de selger Melkesjokoladen i Sverige og andre nordiske land under navnet Marabou) og kombiner det med kuer og norsk natur på emballasjen og voila så har noe som er erke norsk, kanskje det er slik nordmenn har fått inntrykket av at det kun er norsk blod som renner i årene til Melkesjokoladen?

I Norge, "Norges mest spiste pizza"



Men i Sverige i er tydligvis Grandiosa
 Nr 1 American pan pizza



Men hva med Gradiosa? Pizza er i alle fall ikke norsk, oppfinnelsen er jo Italiensk, kanskje er det fordi nordmenn er så tørre, nøytrale og uoriginal at de rett og slett har blitt så følelsesknyttet til denne pizzaen fordi de kjenner seg så godt igjen? Men for å være litt mer seriøs, i motsetning til Melkesjokolade så har faktisk ikke Grandiosa vært i Norge så fryktelig lenge, kun 30år, men Gradiosa var en av de første frosne pizzaene man fikk tak i Norge, i tillegg er den relativt billig og enkel og lage, sammen med sin noe nøytrale smak så er det noe alle kan like, Norge er dessuten et av landene i vesten som spiser mest frossen pizza, og siden Grandiosa er den mest solgte pizzaen i Norge så er det klart at dette er folkets favoritt. Men gjør det Grandiosa typisk norsk? Vel kan jo tenke det slikt, nordmenn spiser mye frossen pizza, frossen pizzaen de oftest velger er Grandiosa, vi kan konkludere med at å spise Grandiosa i Norge er vanlig, typisk er noe som er vanlig, viss det er vanlig at nordmenn spiser Gradiosa, så er Grandiosa per definisjon typisk Norsk. Faktisk så er det så ille at i følge Nettavisen så spiser 150000 nordmenn Grandiosa på julaften, http://www.nettavisen.no/julemagasinet/article518804.ece  men hvor reelle disse tallene er jo en annen sak, for nå i dag er ikke lenger Grandiosa bare en middag, men kan også være en lunsj, kveldsmat, nattmat, eller bare en liten snacks for den saks skyld, så det kan jo hende at noen av disse folka faktisk hadde ordentlig julemiddag i tillegg, men hadde Grandiosa som en liten snacks eller noe sånt.



Så for å konkludere min(e) kjære leser(e) er Grandiosa og Freia Melkesjokolade typisk norsk? Egentlig tør jeg ikke noe annet enn å si ja i frykt for å bli revet i filler av Norges befolkning, selv om utgangspunket ikke var så fryktelig norske, så har det bare blitt flettet inn i den norske kultur av en eller annen grunn, det har bare blitt sånn ingen stiller spørsmål ved det, “Freia er typisk norsk og det er pokker meg Grandiosan også” men som jeg sa i stad, viss en ting er vanlig, og typisk betyr vanlig, hva er det da som hindrer disse tingene fra å være typisk norsk?